hva er ?

vi får se etter hvert

onsdag, juli 19, 2006

Er dette mulig..... ?????

Michael er den typen du elsker å hate.> >> Han er alltid i godt humør og har alltid noe positivt å si.> >> Når noen spurte ham hvordan han hadde det, svarte han:> >> "Hvis jeg hadde det bedre ville jeg vært tvillinger".> >> Han var en naturlig inspirator.> >> Hvis en av de ansatte hadde en dårlig dag, var Michael der og > >> fortalte den ansatte hvordan man kunne se det positive i> > situasjonen.> >> Jeg ble nysgjerrig av å se dette, så en dag gikk jeg bort til Michael > >> og spurte ham: "Hvordan gjør du det?"> >> Michael svarte:> >> "Hver morgen våkner jeg og sier til meg selv, du har to valg i dag.> >> Du kan velge å være i godt humør eller du kan velge å være i dårlig> > humør.> >> Jeg velger å være i godt humør.> >> Hver gang det skjer noe ille, kan jeg velge å være et offer eller ta > >> lærdom fra det.> >> Jeg velger å ta lærdom fra det.> >> Hver gang noen kommer og klager til meg, kan jeg velge å akseptere> > klagene> >> deres> >> eller jeg kan velge å peke på de positive sidene i livet.> >> Jeg velger å se de positive sidene i livet."> >> "Sikkert, men det er ikke fullt så enkelt," protesterte jeg.> >> "Det er det," sa Michael. "Livet handler om valg.> >> Når du kutter vekk all dritten så er enhver situasjon et valg.> >> Du velger hvordan du skal reagere på situasjonene.> >> Du velger hvordan folk skal påvirke ditt humør.> >> Det er du som velger om du vil være i godt eller dårlig humør.> >> Til syvende og sist så er det ditt valg hvordan du lever ditt liv."> >> Jeg tenkte over hva Michael hadde sagt.> >> Like etterpå forlot jeg firmaet for å begynne for meg selv.> >> Vi mistet kontakten, men jeg tenkte ofte på ham når jeg tok et valg i > >> forhold til livet istedenfor bare å reagere på det.> >> Mange år senere hørte jeg at Michael var innblandet i en alvorlig> > ulykke> >> med et fall på 20 meter fra en radiomast.> >> Etter 18 timers operasjon og uker på intensiven, ble Michael > >> utskrevet fra sykehuset med skinner langs ryggen.> >> Jeg traff Michael omtrent seks uker etter ulykken.> >> Da jeg spurte ham hvordan han hadde det, svarte han:> >> "Hvis jeg hadde det bedre, måtte jeg være tvillinger. Vil du se > >> arrene?"> >> Jeg avslo tilbudet om å se sårene, men spurte ham om hva som foregikk > >> i hodet på ham under ulykken.> >> "Det første jeg tenkte på var velferden til min ennå ufødte datter,"> >> svarte Michael. "Så mens jeg lå på bakken husket jeg at jeg hadde to > >> valg. Jeg kunne velge å leve eller jeg kunne velge å dø. Jeg valgte å> > leve."> >> "Var du ikke redd? Mistet du bevisstheten?" spurte jeg.> >> Michael fortsatte, "Ambulansepersonellet var fantastisk. De sa hele> > tiden at> >> alt kom til å gå bra. Men da de rullet meg inn på akuttmottaket og > >> jeg så uttrykkene til legene og sykepleierne, ble jeg vettskremt. I > >> øynene> > deres> >> sto det skrevet: "Han er dødsens". Jeg visste at jeg måtte gjøre noe."> >> "Hva gjorde du da?" spurte jeg.> >> "Vel, det var en stor brautende sykepleier der som skrek spørsmål til > >> meg", sa Michael. "Hun spurte om jeg var allergisk for noe. "Ja,"> > svarte> >> jeg.> >> Legene og pleierne stanset opp mens de ventet på svaret mitt.> >> Jeg trakk pusten og ropte: "Tyngdekraften".> >> Gjennom latteren deres sa jeg til dem:> >> "Jeg velger å leve. Operer meg som om jeg er levende, ikke død."> >> Michael overlevde takket legenes dyktighet, men også på grunn av sin > >> fantastiske holdning.> >> Jeg lærte fra ham at hver dag kan vi velge å leve helt.> >> Holdning er, tross alt, alt.> >> "Bekymre deg derfor ikke for morgendagen, for morgendagen vil bekymre > >> seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. Egentlig er > >> dagen i dag den morgendagen du bekymret deg for i går.