Til ettertanke ...

Idag våknet jeg opp med hodet fullt av tanker .. med spørsmålet :hvordan har du det med deg selv idag?!
Akkurat idet jeg stilte meg selv det spørsmålet merket jeg hvor sårbar jeg var,for er vi alltid ærlige med oss selv!?! Eller er det sånn at vi mennesker er flinke til å "late som" ,leve i en liten fantasi- boble som vi kun tilater oss selv å sprekke.
Eller kan du våkne en morgen å si til deg selv , nei sånn vil jeg ikke ha det - sånn kan ikke jeg leve! Har vi lov å være misfornøyd med livet vi selv har valgt å leve?
Jeg for min del har i det siste har stilt meg selv det spørsmålet , og funnet ut at jo mer ærlig jeg er med meg selv -jo mindre sårbar blir jeg. For dere som leser dette høres dette sikkert veldig selvfølgelig ut , ikke noe nytt dette ...
Vel , jeg for min del fant ut at jeg tok hver dag som en selvfølge - tok alle rundt meg som en selvfølge... helt til jeg våknet opp i dag og svarte meg selv :Jeg har det bra, jeg er elsket !!

Ally